Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Det er ikke noe prangende fjøs som møter meg på tunet hos Anu Ellä og Timo Suni i Vest-Finland. Grunnpilaren i gårdsdrifta på Sukoinen er å holde kostnadene lave, og produsere et best mulig grovfôr som gjør at kyrne melker godt og gir et høyt tørrstoffinnhold i melka.
Timo Suni eier gården sammen med sin bror og alle tre er med i gårdsdrifta. Anu Ellä jobber i tillegg med gras og grovfôr i Pro Agri, NLRs finske søsterorganisasjon. Mitt besøk på Sukoinen var en del av en tur til Finland for å utveksle erfaringer med finske bønder i regi av de to organisasjonene (se også reportasje på side 74). De to arrangerte besøket der norske bønder fikk møte finske for erfaringsutveksling.
Les hele reportasjen fra Buskap 1/2023 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.